Jeg bråvåkner opp av sengen fra et utenkelig mareritt. Jeg kjenner hjertet mitt banker fort, og jeg er klam over hele kroppen. Det føles som om hele hodet mitt skal eksplodere av smerte og jeg kjenner jeg er veldig dehydrert. Hva gjorde jeg i går? Og hvordan i all verden kunne jeg drømme noe slikt? Hva er det som feiler meg? Har jeg virkelig gått fra å være den beste venninnen til å være den beste venninnen som gjør utenkelige ting? Jeg ser ut av vinduet. Klokken kan ikke være mer en 6 om morgenen og det er enda mørkt.
Jeg legger meg ned i sengen igjen for å prøve å sove. Jeg merker at jeg ikke har noen klær på meg. Hva er dette? Jeg sover da alltid med undertøyet på. Og nå er jeg naken? Jeg er enda varm og svett og jeg prøver å slå på lyset for å ta meg en kald dusj. I det jeg strekker meg for å slå på lyset, merker jeg at lysbryteren ikke er der den skal være. Jeg reiser meg opp fra sengen og tråkker i masse klær. ”Kan ikke huske at jeg hadde det så rotete på rommet mitt. ”tenker jeg for meg selv. Jeg går videre mot døren og slår på lyset. I det jeg snur meg rundt skjønner jeg at jeg ikke er på mitt eget rom. Jeg får små panikk og prøver å tenke på hvor jeg kan være. På veggene henger det bilder av halv nakne damer og biler. På gulvet ligger det fult av klær som ikke ligner mine egne. ”Hvor i all verden er jeg?”
Plutselig ser jeg noe som rører seg i sengen. Jeg får panikk og setter meg i en fosterstilling. ”Hva i all verden er det?” tenker jeg. I det jeg tenker, kommer det plutselig en arm frem fra dynen. Det strømmer tusen tanker gjennom hodet mitt. ”Hvem er dette sin arm?” Kan det være Vilde sin?” ”Hva om det ikke er Vilde sin arm? ” ”Hvem i all verden er det som har ligget i samme seng som meg?”. Disse tankene strømmer om og om igjen i hodet mitt.
Det tar meg et par minutter før jeg våger å løfte dynen. Jeg løfter den forsiktig opp og der ser jeg noe som ligner veldig på en mannlig kropp. ”Hva har jeg gjort?” tenker jeg og får panikk. ”Hva var det jeg egentlig gjorde i går?”. Jeg lukker øynene for å tenke på hva det var jeg gjorde i går. Ingenting kommer frem i tankene. Jeg er helt blank. Dette gjør meg bare mer stresset og jeg får enda mer panikk. Pusten min går fortere og fortere. Hjertet mitt banker så høyt at jeg kan nesten høre det selv. Nå føler jeg egentlig bare for å løpe bort. Løpe bort fra alt og alle. ”Hvem er denne mannlige kroppen?” tenker jeg og bøyer meg over for å se ansiktet. I det jeg gjør det, ser jeg hvem det er. ”Hvordan kan jeg gjøre noe slikt?” ”Hva slags person er jeg?” ”Hva slags bestevenn er jeg?”. Samvittigheten min kunne ha drept meg nå. Jeg får vondt i hele kroppen og jeg vil bare legge med ned å dø. ”Hvorfor han? Hvorfor måtte det være akkurat han?” Jeg kjenner en tåre trille ned på kinnet mitt. ”Hva skal jeg gjøre nå?” ”Hva skal jeg si til folk?” ”Hva skal jeg si til min beste venninne som forventer at jeg skal være lojal og ikke være utro med hennes kjæreste!” Mitt mareritt er nå blitt til virkelighet.
Akkurat da sier Petter til meg ”Legg deg ned og sov.” Jeg klarer ikke å si noe som helst. Det føles som hele verden har gått imot meg. Hvordan kunne jeg gjøre noe slikt mot min beste venninne? Hun som jeg er mest glad i av alle i hele verden. Hun som er min øyestein. Hun som passer på meg hele tiden. Hva skal jeg si til Vilde? Kommer jeg i det hele tatt til å si det til Vilde? Jeg føler meg fortapt. Jeg føler meg liten og ubetydelig.
Jeg kler på meg klærne så fort jeg bare kan. ”Hvor skal du?” spør Petter. ”Jeg må gå.” Sier jeg med en lav stemme. Jeg kler på meg jakken og åpner døren. I det jeg åpner den, kommer den personen jeg minst ønsker å møte nå, Vilde. Hun går opp trappen og ser meg i døråpningen. Hun ser på meg med et spørrende blikk og skjønner hva som har skjedd. Jeg ser at tårene hennes strømmer til og det er da jeg tenker ”Er livet virkelig verdt å leve når man bare sårer de man er glad i?”
No comments:
Post a Comment